Deanu ja Várjjat museasiida
Tana og Varanger museumssiida
Várjjat Sámi Musea
Varanger Samiske Museum
Deanu Musea
Tana Museum / Teno museo
Ä´vv Saa´mi mu´zei
Ä´vv Skoltesamisk museum
Saviomusea
Saviomuseet
 

"Fra museumssamlinga" - Januar
Vi gjenoppliver "Månedens gjenstand" med nytt navn
Hver måned i 2018 kommer vi til å presentere noe fra Varanger Samiske Museums samling. Vi starter opp 2018 med disse to flotte dukkene. Dukkene er blant de nyeste tilskuddene og ble gitt av Liv A. Kerr sommeren 2017. Som bildet viser er det to dukker, en mann og en kvinne, kledd i forseggjorte kofter med tilbehør.
 
Hva er egentlig et museum? Museer har mange arbeidsoppgaver og virkeområder, men en av museets viktigste funksjoner er å fungere som samfunnets kollektive hukommelse! En måte å gjøre dette på er å samle på materiell kultur, det vil si ting. Vi mennesker har et intenst forhold til ting: Vi trenger ting, vi elsker ting, vi hater ting, vi bruker mye tid og krefter på å skaffe oss ting og vi forholder oss til ting på en eller annen måte hele tiden. Ting vekker sterke følelser! Gjennom hele menneskets kulturhistorie har vi brukt og forholdt oss til ting og dette har etterlatt seg materiell kultur som museene samler på og bruker til blant annet å minne dagens mennesker på hvordan livet var før. Tingene er førstehåndskilder til kunnskap og museene tar var på dem for samfunnet. For hvordan skal vi vite hvem vi er om vi ikke vet hvor vi kommer fra?
 
Liv A. Kerr er vokst opp i Vadsø og dukkene kommer fra hennes far Aage Esbensens barndomshjem Esbensen-gården («Sletten») i Hvistendahlsgate. I dag er Esbensen-gården en del av Varanger Museum, avdeling Vadsø. Liv fikk eller arvet dukkene av sin onkel Carl Esbensen eller tante Lissi Esbensen på et tidspunkt etter andre verdenskrig. Men de er nok fra tiden før krigen.

Dukkene har hode og hender av et tynt plastmateriale og kropp av tøy. Damen er en sovedukke med øyne som lukker seg når man legger henne ned, hun har også lyst langt hår. Begge er kledd i vakre, forseggjorte, håndlagde kofter av mørkeblått ullklede med gul og rød pynt. De har luer og belter og små håndsydde kommager komplett med kommagbånd med dusker (damen mangler dessverre den ene). Damen har også blondetørkle. De er 30 cm lange fra topp til tå.

Vi vet ikke hvem som har sydd de fine koftene til dukkene, men det kan ha vært Bumbbáš-Ánná /Anna Kivelæ (født Anna Kristine Nilsdatter Hjelper), som også ble kalt for Båt-Anna. Hun var født i Nesseby 08.06. 1893 og døde i Vadsø i 1966. Moren var BumbbᚠRisten/Kirsten Bomban (1861-1945). Anna vokste opp delvis på gården Ruvsentoarna i Unjárga/Nesseby hos sine besteforeldre og delvis i Vuostejohgohppe/Paddeby hos moren og stefaren Gunnár Heandarak/Henrik Henriksen (1866-1930).
 
Anna var kjent for å være en dyktig duojár/håndverker og særlig berømt for sine samedukker som hun solgte på hurtigruta. Hver dag hurtigruta la til kai i Vadsø pyntet hun seg med kofte og dro ned for å selge dukker og la seg fotografere av turister. Hun kjente alle hurtigrutekapteinene og var veldig populær. Kanskje var det Anna som lagde disse dukkene som nå har havnet i museumssamlingen?
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
                                   Begge foto: Várjjat Sámi Musea


Publisert: 08.01.2018 av Mia Krogh